Den ene dagen sitter barnet i bilen til universitetet. Neste dag tomt soverom. Klærne borte, posterne borte, energien borte. Og du spør deg selv: hvem er jeg ikke lenger noens mor i huset?
Dette øyeblikket — empty nest — klisjé fordi universelt. Men klisjeer føles slemt fordi sant. Mye vanskeligere enn alle sa.
Hva ikke si
Si "få deg liv." Ikke si: hadde gitt opp kanskje. Si "tid for deg selv." Ikke si: deg selv føles rart uten å bli trengt.
Ikke problem — overgang. Føler forvirrende.
Første sesong
Planlegg månedene før de drar. Ikke pakk. Planlegg deg selv. Hva med timene? Praktisk. Mandag yoga, tirsdag kurs, onsdag venner.
Uten planlegging fyller tomheten seg ikke selv. Fyller på feil måte — mye TV, mye snacking, mye melankoli.
Forhold partner
Mange par: i årevis kun sett på barna. Nå sammen, føler fremmede. Ok. Forbigående. Planlegg dates. Snakk ikke-barn. Godt forhold vokser videre. Føles vanskelig.
Slipp rollen
Fortsatt mor. Ikke daglig. Føles som å dø uten å dø. Identitet endrer seg. Treff. Men ikke trekk deg tilbake: leksehjelp, råd. Mister det du gir: uavhengighet. Til dem og deg.
Hva nå
Utsatte ting. Kurs. Frivillig arbeid. Prosjekt. Reise. Forhold. Deg selv? Ikke mor, partner. Deg selv.
Ikke panikk, nysgjerrighet. Hva interesserer virkelig?
Sannheten
Tap av fase. Men gevinst av deg selv. Mange kvinner: "Gjenta, nå vet jeg vente."
Vår konklusjon
Barnet drar — bra, målet med oppdragelsen. Ensom inntil "nå noe for deg selv." Begynn. Nå med en gang. Planlegg neste semester for deg selv like intensjonelt som de nitten årene for dem.
